22:00

alt er ikke bare fint hele tiden. i kveld er ingen fin kveld. 

jeg er sliten, og sitter her med et dypt savn. det hjelper ikke så mye på humøret at jeg hører på soldier on av the temper trap, men den er så vakker. 

i kveld er en kveld jeg blir litt usikker på om alt faktisk kommer til å ordne seg. 

så da krøller jeg meg under dynen og leser "the fault in our stars". 

føler meg som tidenes emo. æsj

00:30

ting ser litt lysere ut. jeg har blitt kalt inn til intervju på oslo fotokunstskole (!!!!!!!), er snart ferdig med alle tentamer, har endelig sluppet konsept (er nemmelig russ i år) og ting ser generelt litt lysere ut. en dag som startet litt dårlig, ble plutselig veldig fin. kanskje alt kommer til å ordne seg after all. 

 drittunge

14:24

jeg er ferdig med den skumleste tentamnen. matte. og jeg har søkt videre studier.

 da mangler bare nynorsk tentamen, så kan russetiden starte. jeg gruer meg. 

det er gøy å være på van, det er ikke det. men det blir en hel måned med kalde netter, kvalme morninger og syke hodepiner. og dårlig musikk. 

men akkurat nå, akkurat i dag, så er jeg ferdig med mattetentamen og kan synke langt ned i sengen. hvertfall et par timer, før virkeligheten henter meg inn igjen. 

jeg mener ikke å være dramatisk, jeg er bare sliten.

 

22:18

det er 7 dager til søknadsfrist. jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke! jeg kunne ønske tiden gikk saktere, at jeg kunne stille tiden tilbake til begynnelsen av året, starte på nytt, gjøre det bedre. jeg har nettopp insett at det er veldig få sjanser igjen til å gjøre det bra, få gode karakterer. det er ikke det at jeg gjør det så dårlig, men jeg kunne gjort det bedre. ååååå. jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke. akkurat nå vil jeg bare krype under dynen og bli der. med mac'en min. for alltid.
 men så er det faktisk sånn at jeg må på skolen i morgen. og russetiden starter snart. og jeg vil ikke.
jeg vil bli akkurat her. og gjøre ingenting. for alltid. 

7 dager igjen til søknadsfrist. jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke.

21:49

19:13

19:12

12:37

08:50

det har snødd i natt. lærern babler om diktanalyse, og jeg har slukt en iskaffe alt for fort. men det er helg, så det går greit.

Jeg var på et skrivekurs her på skolen torsdagen før påskeferien. Ida Løkås holdt kurset. Dette er hva jeg skrev den dagen:

Små støvkorn fløt stille i det myke lyset fra sola. Charlie og Alan kranglet som vanlig på TV-skjermen. En slags varm stillhet bredde (bred?) seg over meg. Jeg var tilfreds.

Frankie snorket mykt ved siden av meg, de små potene rett opp i været. Jeg hørte metalliske skritt i gangen utenfor og før jeg visste ordet av det stod Merete der. Det lyset håret hennes, med den kullsvarte etterveksten stående til alle kanter som om hun hadde løpt hele veien fra flyplassen. Det var som om solen trakk seg ut av den lille leiligheten vår. Jeg hadde ikke savnet henne. 

 

-Hvor kommer de flekkene fra? Spurte hun, og så på meg med det bitchy blikket hun alltid bruker når noe er galt.

-Hvilke flekker? Prøvde jeg. Jeg visste godt hvilke flekker hun mente, men det var verdt et forsøk.

-De flekkene som har oppstått mens jeg var borte, vel! Sa hun, enda surere.

-Jeg har vaska hele leiligheten ass, svarte jeg. Kunne ikke gi meg når jeg først var i gang.

-Du lovte… sa hun, og så på meg med de dumme dådyr øynene sine og stemmen full av skuffelse.

-Jeg lover, det har ikke vært et eneste menneske her, sa jeg.

-Så forklar disse ekle, øl stinkende flekkene som har oppstått på mitt nye, hvite, persiske teppe! Sa hun med stemmen full av bitch.

Faen, tenkte jeg. Nå begynner hun igjen.

-Har det vært folk her? Spurte hun og stirret hardt på meg. Hun hadde ikke tatt av seg den dumme vaffeljakka en gang, hun hadde bare gått rett inn på slagmarken, vår stue.

Det var på tide å tilstå. Rive av plasteret.

-Kanskje et par.. sa jeg forsiktig. Men vi drakk ikke! Vi spiste en grandis, så en film og guttene dro kl 23:00, lover, sa jeg og sank litt dypere ned i den nye Boliasofaen.

-Dette er siste gong jeg kan dra noe som helst sted og la deg være alene, Nils! Skreik hun og storma inn på soverommet med Louie veskene på slep.

Stuen var igjen en vanlig stue. Frankie, som hadde sovet gjennom det hele, våkna og tittet lumskt på meg, som om han var på hennes side. Faen. 

jeg kan ikke skrive noveller....

 

22:48

i kveld later jeg som om det er sommer. jeg har nye sko som bare skriker etter tørr asfalt og varmere dager. i kveld planlegger jeg tattoveringer og paris tur med mamma og bestemor. 

i kveld er jeg sliten. men også tilfreds. det er vår. 
12 dager til søkefrist.

21:30

jeg vil tilbake til enklere dager. telting på skiphelle, varme sommernetter i karlstad, hemmelige hjemmefester, lette klær, god musikk, god mat, gode venner.

mamma og jeg har sett på studier i dag. jeg har søkt på en skole, men jeg må finne flere.  og det er bare 13 dager til søkefrist.

"jeg skal aldri bli voksen"

men jeg tror jeg må.