08:50

det har snødd i natt. lærern babler om diktanalyse, og jeg har slukt en iskaffe alt for fort. men det er helg, så det går greit.

Jeg var på et skrivekurs her på skolen torsdagen før påskeferien. Ida Løkås holdt kurset. Dette er hva jeg skrev den dagen:

Små støvkorn fløt stille i det myke lyset fra sola. Charlie og Alan kranglet som vanlig på TV-skjermen. En slags varm stillhet bredde (bred?) seg over meg. Jeg var tilfreds.

Frankie snorket mykt ved siden av meg, de små potene rett opp i været. Jeg hørte metalliske skritt i gangen utenfor og før jeg visste ordet av det stod Merete der. Det lyset håret hennes, med den kullsvarte etterveksten stående til alle kanter som om hun hadde løpt hele veien fra flyplassen. Det var som om solen trakk seg ut av den lille leiligheten vår. Jeg hadde ikke savnet henne. 

 

-Hvor kommer de flekkene fra? Spurte hun, og så på meg med det bitchy blikket hun alltid bruker når noe er galt.

-Hvilke flekker? Prøvde jeg. Jeg visste godt hvilke flekker hun mente, men det var verdt et forsøk.

-De flekkene som har oppstått mens jeg var borte, vel! Sa hun, enda surere.

-Jeg har vaska hele leiligheten ass, svarte jeg. Kunne ikke gi meg når jeg først var i gang.

-Du lovte… sa hun, og så på meg med de dumme dådyr øynene sine og stemmen full av skuffelse.

-Jeg lover, det har ikke vært et eneste menneske her, sa jeg.

-Så forklar disse ekle, øl stinkende flekkene som har oppstått på mitt nye, hvite, persiske teppe! Sa hun med stemmen full av bitch.

Faen, tenkte jeg. Nå begynner hun igjen.

-Har det vært folk her? Spurte hun og stirret hardt på meg. Hun hadde ikke tatt av seg den dumme vaffeljakka en gang, hun hadde bare gått rett inn på slagmarken, vår stue.

Det var på tide å tilstå. Rive av plasteret.

-Kanskje et par.. sa jeg forsiktig. Men vi drakk ikke! Vi spiste en grandis, så en film og guttene dro kl 23:00, lover, sa jeg og sank litt dypere ned i den nye Boliasofaen.

-Dette er siste gong jeg kan dra noe som helst sted og la deg være alene, Nils! Skreik hun og storma inn på soverommet med Louie veskene på slep.

Stuen var igjen en vanlig stue. Frankie, som hadde sovet gjennom det hele, våkna og tittet lumskt på meg, som om han var på hennes side. Faen. 

jeg kan ikke skrive noveller....