"det gjør vondt bak lungene. på toppen av ribbeina. eller under? nederst? det gjør også vondt i lungene. som om jeg har tatt et gigantisk drag av en mentol cigarett. og jeg vet ikke hvorfor. jeg har hatt en utenom det vanlige, fin dag. jeg har vært omringet av mennesker som er glad i meg, og som jeg er glad i. jeg har klemt på en god, myk og varm baby. jeg burde ikke ha vondt. hva er dette?"
jeg går gjennom gamle notater og kjenner at livet ikke går fremover. jeg er fortsatt der jeg var, klokken 22:30 en kald søndag i februar.
er det dette de kaller en eksistensiell krise?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar